Airbnb utleie

Postet av OBF den 5. Jul 2019

Ikke sjelden dukker det opp spørsmål omkring Airbnb-utleie på årsmøtene. Fenomenet er relativt nytt, regelverket er forskjellig for henholdsvis borettslag/sameier, og i tillegg er det nylig blitt vedtatt lovendringer. Vi har derfor samlet noen av de vanligste problemstillingene her!

1. Hva er forskjellen på regelverket for borettslag og sameier?

En av de største forskjellene er at eiere i borettslag er pliktet til å søke styret - og få samtykke - før de kan kortidsutleie sin andelsleilighet. Eiere i sameier trenger ikke søke styret for godkjenning av Airbnb-utleie. Derimot står eiere i borettslag fritt til å kortidsutleie deler av sin andel/leilighet, så lenge eieren selv bor der.

2. Hvor lenge kan jeg kortidsutleie leiligheten? 

Nye bestemmelser i Eierseksjonsloven begrenser hvor ofte man kan kortidsuteleie. Grensen er satt til 90 døgn, men det kan vedtektsfestet at grensen endres fra inntil 60 døgn opptil 120 døgn. En slik vedtektsendring må stemmes over ved et årsmøte.

Det er viktig å notere seg at hyppig utleie kan også betraktes som en næring, da vil andre skatteregler gjelde.

3. Vi er mange som er misfornøyde med Airbnb-utleie, kan sameiet vårt forby slik kortidsutleie?

I praksis er dette svært vanskelig, da det krever en tilslutning fra alle seksjonseiere om å forby Airbnb-utleie. Derimot kan man begrense utleiemulighetene, ved å vedta at max. grensen for kortidsutleie settes ned fra 90 døgn til 60 døgn. Dette må da stemmes over ved et årsmøte.

4. Hvordan kan jeg klage på Airbnb-gjester?

Noen naboer opplever at Airbnb-gjester bryter husordensregler ved f.eks at det bråkes for mye/sent og at søppel ligger igjen i oppganger. Andre opplever misnøye med hyppig inn- og utflytting i bygget. Dersom du ønsker å klage gjøres dette som normalt til styret. Klagen vil derimot gjelde eieren, som står ansvarlig for at reglene følges.

Til sist ønsker vi å trekke frem erfaringer og tiltak som kan bidra til å opprettholde et godt bomiljø, når man benytter seg av Airbnb-ordningen:

  • Informer alltid gjestene om regler for støy. 
  • Lag en detaljert beskrivelse av hvor f.eks. hvor søppel skal kastes, hvis du ikke har mulighet til å vise dette selv. 
  • Noen eiere har valgt å informere nærmeste naboer når de leier ut, for å skape forutsigbarhet.
  • Husk at du som eier er ansvarlig for at husordensregler følges, så forsikre deg alltid om at gjestene er kjent med reglene.

0 Kommentar

Vedlikehold av Oslos murgårder

Postet av OBF den 30. Jun 2019

En stor andel av kundene våre bor i gamle murgårder datert fra ca. 1840 til 1930. Denne murgårdbebyggelsen viser til datidens byvekst, som gjorde at småbyen Oslo utviklet seg til å bli en storby. Murgårdenes fasade besto opprinnelig av materialer som pusset tegl og kalkmaling. På 1970- og 80-tallet gjennomgikk de fleste murgårder fasadebehandling med nye materialer som plastmaling og sement. Denne kombinasjonen av nye og gamle materialer har vist seg å kunne være skadelig på teglbygningene. Når disse gamle murgårdene skal gjennomgå restaureringsprosjekter knyttet til f.eks. drenering eller fasade- og overflatebehandling, er det derfor viktig å velge riktige løsninger og produkter.

Myrbyen Oslo er en aktør som ønsker å spre kunnskap om hvordan murgårdene skal vedlikeholdes og settes i stand, på best mulig måte. De tilby gratis førstegangsbefaring av eldre murgårder i Oslo, der de gir en enkel vurdering av tilstand med anbefalinger og tips. Mange er heldigvis opptatt av å bevare og restaurere fremfor å erstatte med nytt, men når man følger antikvariske prinsipper kan dette føre til merkostnader. Husk at boliglag kan søke om økonomisk støtte hos blant annet Byantikvaren, Kulturminnefondet og Fortidsminneforeningen. Disse tilskuddordningene bidrar til å ivareta kulturminner, noe murgårdene absolutt er! Se hjemmesiden til Murbyen Oslo for nyttig informasjon om gamle murgårder: www.murbyenoslo.no


0 Kommentar

Balkonglivet – en oppnåelig drøm?

Postet av OBF den 10. Jun 2019

Det er ingen tvil om at balkonger er ettertraktet, og i disse sommermåneder kan man skjønne hvorfor. Å få tillatelse til å bygge balkonger kan faktisk være mer oppnåelig enn mange tror. I 2017 ble det innvilget ca. 110 balkongsøknader i Oslo sentrum, og bortimot 20 søknadsavvisninger. Så hvordan skal f.eks. et borettslag gå frem, dersom de ønsker å realisere balkongdrømmen?

Til å begynne med kan styret innhente anbud for et slikt prosjekt, før forslaget stemmes over ved en generalforsamling. For å få gjennomslag må det være minst 2/3 flertall av avgitte stemmer. Borettslaget må også ta stilling til hvordan entrepriseform de ønsker, f.eks. vil totalentreprise innebære at entreprenøren påtar seg hele ansvaret for prosjektering og utførelsen. Alle som ønsker å bygge balkong må søke om tillatelse fra Plan – og bygningsetaten (PBE). En rekke hensyn vil da bli overveid, som byggets historiske og arkitektoniske karakter. For bygninger som er gullistet – altså verneverdige – vil kulturhistoriske verdier måtte ivaretas. Det er derfor viktig at man setter seg inn i hvilke reguleringer og verneverdier som er gjeldene for eiendommen. PBE og Byantikvaren har utarbeidet en balkongveileder som beskriver kravene for å få balkong, med retningslinjer for hvordan balkongen skal se ut og hvor de kan bygges. Her er det mye informasjon som kan være nyttig i forkant av prosessen. Når det gjelder byggeprosjekter som balkonger, er det krav om at digital byggesøknad blir sendt av fagperson. Det er generelt viktig med hjelp og oppfølging av fagfolk underveis i en slik byggeprosess. 

Før man kan søke må naboene varsles og eventuelle dispensasjoner og uttalelser fra andre myndigheter må innhentes. Det er særlig Byantikvaren og Bymiljøetaten som kan være relevante instanser. Sistnevnte må kontaktes om balkongen går ut over fortau eller friområder. 

Hvis dere har spørsmål om hvordan dere bør gå fram ved balkongutbygging, må dere gjerne kontakt deres forvalter for ytterlig informasjon.



0 Kommentar

Vinduer er viktige for både lys, boligens utseende og for bomiljøet

Postet av OBF den 7. Mai 2019

Å skifte ut vinduer er og blir en kostbar affære. Det kan også medføre at man potensielt endrer byggets fasade og karakter, selv om det ikke var hensikten. Det er derfor viktig at man overveier en rekke hensyn, og spesielt hvis det gjelder eldre og bevaringsverdige bygårder.

Bevare eller kaste?

Mange er av den oppfatningen at gamle vinduer bør kastes, men ofte består slike vinduer av høykvalitets materialer. Hvis disse blir satt ordentlig i stand, kan de vare svært lengeFaktisk over 100 år. Dersom man velger å skifte ut vinduene i et bevaringsverdig bygg, bør man vurdere å velge kopier som samsvarer med originalen. Ofte ser man at nye vinduer har opp mot 25 prosent mindre glassflate enn originalen, og en langt kraftigere ramme. Dette innebærer at man slipper inn mindre lys, og samtidig påvirker eksteriøret. Når vinduene endres helt, vil også byggets fasade endre seg.

Få rådgivning

Byantikvaren jobber for at Oslos verneverdige kulturminner tas vare på, og de har flere rådgivere man kan henvende seg til ved slike arkitektoniske spørsmål. De har også utarbeidet en «Momentliste for gode vinduskopier» samt andre byggesaksveiledere. Besøk siden deres for ytterlig informasjon (www.byantikvaren.no/veiledere) eller for å komme i kontakt med en rådgiver. 

Du finner mer informasjon og eksempler her: https://magasin.oslo.kommune.no/byplan/vinduer-pa-ville-veier 


0 Kommentar

Påskeferie

Postet av OBF den 17. Apr 2019

Vi holder stengt fra onsdag 17. april kl 12.00 og åpner igjen mandag 23. april. Vi ønsker våre kunder, samarbeidspartnere og leverandører en riktig god påske. 




0 Kommentar

Powered by: Bloc