Husk å gi din aksept til eFaktura før 15. mai

Postet av OBF den 24. Mar 2022


Snart vil du ikke lenger automatisk motta eFaktura fra oss, til tross for at du har inngått en eFaktura-avtale med oss tidligere. Årsaken er en endring banken har kommet med, som har til hensikt å gjøre håndtering av eFaktura enklere for deg som kunde. Men for at det skal bli en realitet, må du som kunde gi din aksept eller «Ja takk til alle»-samtykke, som noen banker kaller det. Aksepten innebærer at du som kunde vil motta eFaktura fra første regning fra alle bedrifter du har et kundeforhold til, og som tilbyr eFaktura. 


Frist 15. mai

Fristen bankene har satt er 15. mai 2022. OBF anbefaler alle våre kunder å gi sin generelle aksept til å motta eFaktura fra alle utstedere som tilbyr dette, så snart som mulig. Da kan du fortsette å motta fakturaene i nettbanken eller betalingsappen du bruker. eFaktura.no har opprettet en side med fullstendig informasjon om hva endringen innebærer, samt besvarer generelle spørsmål. 


Avhengig av korrekte opplysninger

For at vi skal kunne vite at du som kunde har aktivert «Ja takk til alle», benytter vi oss av ditt navn, telefonnummer og e-postadresse som identifisering. Dersom du opplever å ikke motta eFaktura til tross for at du har gitt «Ja takk til alle»-samtykke, kan du ta kontakt med oss for å påse at du er registrert med korrekte opplysninger. Opplysningene oppgitt i banken og i OBF, må stemme overens for at eFaktura skal bli utstedt. 


Hva med AvtaleGiro?

Dersom du har inngått en avtale om AvtaleGiro med oss, blir ikke denne påvirket av endringene som trer i kraft fra 15. mai. 


Ønsker du å opprette AvtaleGiro med OBF? 

AvtaleGiro opprettes direkte i nettbanken når du betaler felleskostnadene. Følg linken for AvtaleGiro og anvisningene i din nettbank. Vær oppmerksom på at AvtaleGiro typisk trer i kraft først noen uker etter oppretting. Følg med på betalinger de første gangene og betal eventuelt manuelt inntil avtalen er i gang.


Hva betyr endringen for deg som kunde i OBF?

  • Dersom du gir din aksept innen 15. mai 2022, vil du motta fremtidige fakturaer som eFaktura. Dette gjelder også dersom du ikke tidligere har hatt en eFaktura-avtale med OBF.
  • Dersom du har en eFaktura-avtale med oss fra før, og ikke gir din aksept til banken før 15. mai, vil du etter 15. mai få tilsendt fakturaen som e-post eller brevpost.
  • Dersom du verken gir din aksept innen 15. mai eller har en tidligere eFaktura-avtale med oss, vil du motta faktura i e-post eller brevpost. 


Spørsmål og svar

Jeg har opprinnelig en eFaktura-avtale med mitt boligselskap Sist måned fikk jeg likevel fakturaen tilsendt via brevpost/e-post. Hvorfor det?

Ved utsendelse av fakturaer for mars, ble det ved en feiltakelse sendt faktura til enkelte eiere. Denne skal betales dersom det er fylt ut KIDnummer og beløp. Fakturakopier uten KIDnummer og beløp, er kun informasjonsgrunnlag for AvtaleGiro-trekket. 


Jeg vet ikke hvordan jeg gir aksept eller svarer «Ja takk til alle» i min nettbank?

For informasjon om innstillinger i din nettbank eller betalingsløsning, ta kontakt med din bank.  



Mandag 21. mars starter vårrengjøringen!

Postet av OBF den 18. Mar 2022

Et sikkert vårtegn er når Oslo kommune starter soping og fjerning av vinterens grusete spor. Dersom du har bil, og denne står parkert på kommunal vei, må du følge med på skilting i tiden fremover. 


Heldigvis har Oslo kommune startet planlegging av hvilke gater som skal rengjøres først. Denne planen ligger tilgjengelig på Oslo kommunes hjemmeside. Vær obs på at ikke alle gatene er lagt inn ennå, og datoene som dukker opp, er kun en peilepinn – det kan forekomme avvik fra tidsplanen, se skilt.


Oslo kommune setter opp skilt minimum 24 timer før arbeidene begynner. De anbefaler bileiere å sjekke om skilter er satt opp minst én gang i døgnet da det alltid er skilting som gjelder.



Hvor mye er vanlig i styrehonorar?

Postet av OBF den 15. Mar 2022

Med årsmøtet/generalforsamlingen rett rundt hjørnet, er det ikke uvanlig å begynne å tenke på hva årets styrehonorar bør ende på allerede nå. Dersom styret mener honoraret bør økes fra tidligere år, bør de også sette opp gode argumenter for hvorfor. 


Nå nærmer årsmøtet/generalforsamlingen seg og på agendaen står blant annet godtgjørelse til styret, også kalt styrehonorar.


Hva kan du forvente i styrehonorar?

Det er flere faktorer som kan være med på å påvirke hva styret får utdelt i styrehonorar. Har det vært et rolig år med få saker eller har det vært et travelt år med store vedlikeholdsprosjekter, mange naboklager og en rekke styremøter? Dette kan være utslagsgivende for hvilket beløp styret ønsker å foreslå for årsmøtet å få godkjent. Beløpet kan endres år for år som følge av økt eller redusert arbeidsmengde, eller av andre grunner som for eksempel boligselskapets økonomiske situasjon.

Dersom styret ønsker å øke honoraret, bør de også være forberedt på å forsvare forslaget. Derfor kan det være lurt å liste opp hva styret har utrettet det siste året og kunne gi et anslag på hvor tidkrevende oppgavene har vært. Styrets arbeid i perioden vil normalt fremkomme av årsmeldingen.


Gjennomsnitt for styrehonorar

Mange lurer på hva som er «vanlig» å sette av i styrehonorar. Som nevnt, varierer dette ut fra flere faktorer, men for å gi dere et innblikk har vi hentet ut fjorårets styrehonorar til eksempel og veiledning. 

En tommelfingerregel er at et styrehonorar på kr 1000,- pr enhet i boligselskapet er et godt utgangspunkt. Men det er store forskjeller, og økonomien i et boligselskap kan spille inn. Enkelte boligselskaper har ikke styrehonorar i det hele tatt, mens noen har høye honorarer eller til og med innleid/ekstern styreleder. 

I gjennomsnittsberegningen nedenfor har vi valgt å ekskludere selskapene som ikke har utbetalt styrehonorar, og boligselskap som betaler for ekstern styreleder. Videre har vi fordelt dem opp i små, mellomstore og store boligselskaper. 




Antall enheterGjennomsnittlig styrehonorar



1 – 35Kr 2.199



36 – 70Kr 1.751



71 eller flereKr 1.453


Dersom vi ikke deler opp selskapene etter størrelse, ser vi at gjennomsnittlig styrehonorar er kr 1.837 per enhet. 


Hvordan fordeles styrehonorar?

Årsmøtet godkjenner kun totalbeløpet som skal utbetales til styret. Hvordan beløpet fordeles internt blant styrets medlemmer er helt og holdent opp til styret å bli enige om. 

Mange mener likevel at det er naturlig at styreleder mottar den største andelen. Dette da deres arbeidsmengde ofte er større, i tillegg til at de mottar flere henvendelser – enten det er fra eiere, beboere, eiendomsmeglere, mfl. Styremedlemmene har ofte mer eller mindre lik fordeling, mens varemedlemmene, som ikke bærer det samme ansvaret, deltar sjeldent eller aldri. Styret kan likevel velge å gi varamedlemmene en liten godtgjørelse for eksempelvis deltakelse i møter. 

Dersom et styre har sittet over flere perioder, kan både oppgavefordelingen og forventninger om honorarfordelingen være satt. Når det er sagt, kan det være uforutsette hendelser gjennom året som har gjort at denne fordelingen har endret seg og som kan gi utslag på fordelingen av årets styrehonorar.


Skatt på styrehonorar

Inntil kr 1000,- er skattefritt. Styrehonorar over dette beløpet skattlegges som biarbeidsgiver. 


Når utbetales styrehonorar?

Styrehonoraret utbetales etterskuddsvis til styremedlemmer for styreperioden som har vært - ergo når beløpet godkjennes på årsmøtet/generalforsamlingen så er det kjent hva styreåret har inneholdt. 

Styrehonoraret utbetales den 15. i måneden. Det forutsetter dog at styret har sendt OBF oversikt over godkjent fordeling senest én uke i forkant. Det vil si at dersom årsmøtet for eksempel avholdes 25. mars og styret oversender godkjent fordeling i løpet av første uken i april, vil honoraret bli utbetalt 15.april. Er man derimot for sent ute vil honoraret utbetales den 15. mai. Fordeling av styrehonorar legger styret enkelt inn i Styreportalen.



Hva er styrets oppgaver og ansvar?

Postet av OBF den 10. Mar 2022

Enten du er fersk i vervet eller en ringrev, kan det være lurt med en oppfriskning. Kanskje er du av dem som vurderer styreverv til våren og er nysgjerrig på hva det vil innebære? I denne artikkelen lister vi opp faste og løpende oppgaver styret har ansvar for å løse.


Dårlig tid? Se forenklet og oppsummerende liste nederst i saken.


Styret forvalter på vegne av beboerne store økonomiske verdier i form av bygninger, tomter, kapital og andre eiendeler. Et godt resultat av styrets arbeid har stor velferdsmessig og økonomisk betydning for eierne og beboerne. Gjennom årsmøter/generalforsamlinger er styret vist tillit til å forvalte felles eiendom og midler. 


Styret skal lede boligselskapet i samsvar med lov, vedtak fra årsmøte/generalforsamling og vedtak i styremøter. Hvilken lov som gjelder, avhenger av type boligselskap. 

  • Sameie: eierseksjonsloven
  • Borettslag: borettslagsloven
  • Aksjelag: aksjeloven


Hva kan styret bestemme?

Hovedregelen er at styrets beslutningsmyndighet gjelder for saker som i lov eller vedtekter ikke er lagt til årsmøtet/generalforsamlingen. 









Viktig å vite: De sakene som krever 2/3 flertall på årsmøtet/generalforsamlingen ligger utenfor styrets myndighet. 







Hva er styrets oppgaver?

Overordnet skal styret sørge for nødvendig drift og vedlikehold av boligselskaper og dets fellesarealer. Dette skal skje i henhold til lov, vedtekter og vedtak fra årsmøtet/generalforsamlingen. 


Driften i selskapet har en økonomisk del som styret må ivareta. Det innebærer å fastsette nivået på felleskostnadene, behandle budsjett og sørge for regnskapsførsel (årsregnskap og årsberetning).


Videre må man ta høyde for at eiere og beboere tar kontakt med styret om ulike saker. Disse sakene skal behandles fortløpende, enten det gjelder forsikring, søknad om fremleie eller klager. Enkelte innkomne saker kan kreve at det innkalles til ekstraordinære årsmøter/generalforsamlinger – også disse skal styret sørge for at det innkalles til, samt gjennomføres iht. gjeldende lov og vedtekter. Utover dette skal det faste årsmøtet/generalforsamlingen gjennomføres. Dette skal avholdes innen utgangen av juni hvert år.


Vi anbefaler også at styret tar en årlig gjennomgang av boligselskapets avtaler og kontrakter. På denne måten kan dere avdekke utdaterte kontrakter, eller om avtaler/rammeavtaler kan reforhandles eller bør legges til andre leverandører. 


Løpende oppgaver

Styret har i tillegg til de faste oppgavene, løpende oppgaver som må behandles kontinuerlig. Ved løsning av disse, skal de hele tiden sørge for at boligselskapets regler, herunder vedtekter og husordensregler, håndheves. 


Første og fremst skal de sørge for å ha oversikt over boligselskapets økonomi og likviditetsmessige situasjon med hjelp fra OBF. Styret skal blant annet da; 

  • Anvise fakturaer til betaling i styreportalen
  • Fastsette nivå på felleskostnader i samråd med OBF


I tillegg skal de planlegge og gjennomføre nødvendig vedlikehold, samt sørge for at det foreligger en HMS-plan for boligselskapet. For å forenkle og kvalitetssikre sistnevnte, har OBF utviklet en HMS-portal der kundene kan få oversikt over hvilke områder som normalt faller inn under HMS-ansvaret, samt sjekklister for gjennomføring av kontroller. Løsningen er fleksibel og gir styret en oversikt over utførte og utestående HMS-aktiviteter. 


En del av styrearbeidet innebærer at styremedlemmene møtes for å diskutere innkomne saker, delegere oppgaver, planlegge videre arbeid og treffer vedtak. Derfor er det viktig å avholde styremøter løpende. Ekstra viktig er det at det føres protokoll fra styremøtene som signeres og lastes opp i Styreportalen (husk å gi OBF tilgang). Utover dette er det også styremedlemmenes oppgave å godkjenne nye eiere (overdragelser av seksjoner/andeler/aksjer), samt behandle søknader om fremleie (søknadsskjemaet kan fås hos OBF). 










Styret kan og skal blant annet gjøre følgende:





-

Sørge for nødvendig drift og vedlikehold av boligselskapet og dets fellesarealer.





-

Forvalte boligselskapets og dets anliggender i samsvar med lov, vedtekter og vedtak i årsmøtet/generalforsamlingen.





-

Avholde styremøter og treffe vedtak.





-

Fastsette nivået på felleskostnadene.





-

Sørge for regnskapsførsel; herunder årsregnskap og årsberetning.





-

Behandle budsjett.





-

Avholde årsmøte/generalforsamling innen utgangen av juni hvert år.





-

Kalle inn til ekstraordinære årsmøter/generalforsamlinger ved behov.





-

Godkjenne overdragelser av seksjoner/andeler/aksjer.





-

Behandle søknader om fremleie
(Viktig: For borettslag gjelder spesielle regler).





-

Behandle klagesaker; herunder beslutninger vedrørende tvangssalg, fravikelse og salgspålegg grunnet betalingsmislighold og/eller annet vesentlig mislighold.





-Behandle henvendelser fra hjemmelshavere, andels- og aksjeeiere, samt fra øvrige beboere og leietakere. 



-Følge opp forsikringssaker.



-Behandle ansettelsessaker, oppsigelser og avskjedigelse av medarbeidere (arbeidsgiveransvaret). 



-Årlig gjennomgang av boligselskapets avtaler/kontrakter.









Styrets viktigste løpende oppgaver:





-Holde oversikt over boligselskapets økonomi og likviditetsmessige situasjon med hjelp fra OBF.



-Anvise fakturaer til betaling i styreportalen.



-Fastsette nivå på felleskostnader i samråd med OBF.



-Planlegge og gjennomføre nødvendig vedlikehold.



-Avholde styremøter hvor løpende og innkomne saker tas opp. Viktig: Protokoll fra styremøter signeres og lastes opp i styreportalen. Husk å gi OBF tilgang.



-Godkjenne nye eiere.



-Håndheve boligselskapets regler, herunder vedtekter og husordensregler.



-Behandle søknader om fremleie (søknadsskjema kan fås hos OBF).



-Sørge for at det foreligger en HMS-plan for boligselskapet (HMS-portal).










Dugnadsplikt – Må man delta på dugnad?

Postet av OBF den 4. Mar 2022

Våren er rett rundt hjørnet og det innebærer blant annet at dugnad i boligselskapet skal gjennomføres. Mange føler seg forpliktet til å delta, men er det dugnadsplikt i boligselskap?


Må jeg være med på dugnad?

Dette spørsmålet stilles av mange, nærmest uavhengig av om man er en ivrig dugnadsdeltaker eller later å være bortreist de dagene dugnaden skal gjennomføres. 









Definisjonen: Dugnad er «frivillig, ubetalt arbeid som blir gjort i fellesskap».








Som definisjonen forteller oss, er altså dugnad frivillig og svaret på spørsmålet innledningsvis er kort og godt «nei». Du må ikke delta på dugnad. Det er ikke plikt til å være med på dugnad i boligselskapet der du bor. Det er selvsagt til det beste for fellesskapet at du bidrar, men det er høyst frivillig. Du trenger heller ikke å oppgi noen grunn for ikke å delta. 

Ulempene ved at du ikke deltar vil dog være at den jobben som ikke blir gjort av beboere i boligselskapet må leies inn – og da betales for. Hvilket fører oss over til neste spørsmål;


Må jeg betale for ikke å delta på dugnad?

Også på dette spørsmålet er svaret kort og godt nei. Selv om du velger ikke å delta på dugnad kan du ikke bli ilagt gebyr for manglende oppmøte. Når det ikke er dugnadsplikt, kan man heller ikke straffes for sitt fravær. 


Styret kan derimot bestemme at de som deltar på dugnaden får en godtgjørelse for dette. Man kommer ikke unna at plener skal rakes, fellesareal ryddes og gangveier feies. Ideen om godtgjørelse handler om at de som deltar skal lønnes, på samme måte som man lønner eksterne tilbydere for utførelse av tjenester som blir belastet sameiere eller andelseiere. 


OBF opererer med dugnadsbidrag

OBF har en gunstig løsning som godtgjør ivrige dugnadsdeltakere. Det løses ved at alle i boligselskapet månedlig innbetaler et såkalt dugnadsbidrag via felleskostnadene, for eksempel kr 100,-. Etter avholdt dugnad sender styret inn en oversikt over deltakerne til oss og vi refunderer dugnadsbidraget til de som har deltatt. 



Kan vi ikke bare bruke egenkapitalen?

Postet av OBF den 2. Mar 2022

Spørsmålet stilles av og til av styremedlemmer som planlegger et større prosjekt og ser etter muligheter for finansiering. Selv om det står oppført i årsregnskapet at selskapet står oppført med flere millioner kroner i pluss, kan det brukes?


Svaret er både ja og nei, men at egenkapitalen står der fritt til å brukes umiddelbart, er nok ikke tilfelle. 


Egenkapital er ikke «penger på bok»

For boligselskaper kan egenkapitalen aldri disponeres som en slags pengereserve. Til håpefulle styrer er svaret på spørsmålet alltid nei idet egenkapital ikke er det samme som «penger på bok». Så hva er egentlig egenkapital? 

Det korte svaret er at egenkapital er en regnskapsteknisk størrelse som tilsvarer eiendelene minus gjeld. Satt opp som ligning blir det slik:









EIENDELER – GJELD = EGENKAPITAL








De tre leddene befinner seg i det som heter balanseregnskapet, det vil si den delen av regnskapet som viser et øyeblikksbilde av den økonomiske tilstanden i et selskap, også boligselskaper. Som navnet tilsier, skal balanseregnskapet balansere, altså ha like stor verdi på begge sider. Vi kan se for oss dette på en gammeldags skålvekt. 

 


På venstre side av vekten ligger alle eiendelene. I et boligselskap kan dette være bygninger, tomt, fordringer (dvs. penger beboerne skylder i felleskostnader, samt forhåndsbetalte fakturaer for tjenester fram i tid) og bankkontoer (forhåpentligvis) fulle av penger.

På høyre side av vekten ligger all gjelden. I et boligselskap kan dette være banklån, leverandørgjeld (dvs. fakturaer som skal betales), skyldig skatt, skyldig arbeidsgiveravgift og forskuddsbetalte felleskostnader (penger beboerne har betalt for måneder som ligger fram i tid).

 

Konkret eksempel











EiendelerGjeld og egenkapital



Eiendeler3.000.000Gjeld2.000.000





EK1.000.000



Sum eiendeler3.000.000Sum gjeld og EK3.000.000









Se for deg at summen av alle eiendelene, altså venstre side av vekten, er 3 millioner kroner. På høyre side av vekten, gjeld- og egenkapitalsiden, er det en total gjeld på 2 millioner kroner. Hvilket beløp må legges til på gjeldssiden for at det skal bli balanse i regnskapet? Hvis du har regnet riktig, skal det være 1 million kroner. 


Den millionen er egenkapitalen til selskapet, alternativt til deg som privatperson. Det samme balanseregnskapet kan vi nemlig sette opp for oss selv, med boligverdi, inventar, bil, bankkontoer og lån. Dermed ser vi at det også går an å svare ja på spørsmålet fra overskriften. Det finnes jo privatpersoner som selger rubbel og stubb av det de eier, innfrir alle lån og bruker overskuddet (for eksempel den millionen i egenkapital fra eksempelet vårt) til å dra på jordomseiling. 


På en måte er altså egenkapitalen teknisk mulig å bruke som betaling, men det forutsetter som sagt at man først selger eiendelene og dekker all gjeld. I boligselskaper er dette ingen tilgjengelig løsning, med mindre man har areal man kan omgjøre til bolig-/næringsseksjon og selge på det frie markedet.


Negativ egenkapital – krise for boligselskapet?

Det er ikke uvanlig at egenkapitalen er negativ, altså at gjelden er større enn summen av eiendelene, ofte omtalt som å ha «lån over pipa». Se for deg eksempelet over, men at summen av eiendelene er 1 million kroner i stedet for 3 millioner kroner og at lånet fortsatt er 2 millioner kroner. For at skålvekten skal balansere, må vi trekke fra 1 i million på gjeldssiden, og da har vi altså en negativ egenkapital på 1 million kroner.











EiendelerGjeld og egenkapital



Eiendeler1.000.000Gjeld2.000.000





EK- 1.000.000



Sum eiendeler1.000.000Sum gjeld og EK1.000.000









I de fleste tilfeller er det for boligselskapene ingen grunn til panikk, og her kommer forklaringen:


Negativ egenkapital i borettslag

Bygningsverdien i et borettslag blir satt idet byggene oppføres og etterpå blir verdien aldri justert, slik at bygningene blir for evig stående i balansen med denne historiske verdien, såkalt «historisk kost». Den vil med tiden bli unaturlig lav. Tenk bare på flotte bygårder i Oslo fra midten av 1800-tallet. Enkelte av disse står med en bygningsverdi i balansen på rundt 800 000 kroner, mens reell verdi mest sannsynlig er rundt 80 millioner kroner, altså hundre ganger høyere. Dersom denne bygården skal pusse opp fasaden og tar opp et lån på 5 millioner kroner, sier det seg selv at den høyre siden av balansen/skålvekten blir større enn summen av eiendelene på venstre side. Det at bygningsverdien ikke justeres i takt med reell verdi kan virke litt urettferdig, men slik er nå en gang regnskapsloven for borettslag. 


Negativ egenkapital i sameier

I sameier er det ingen felles bygningsverdi eller borett slik som i borettslag. Når et sameie tar opp lån til større prosjekter, er det dermed kort vei til en gjeldsside som er større enn eiendelssiden. Det er kun eiernes betaling av felleskostnader som er sikkerheten for at banken får dekket avdrag og renter på lånet. Dette er også grunnen til at sameier sjelden får like gode rentebetingelser som borettslag. Risikoen for banken er rett og slett større. 

Dersom et boligselskap har negativ egenkapital, er det en liten tekst under egenkapitalsnoten i årsregnskapet som forklarer situasjonen, en slags kortversjon av forklaringene gitt ovenfor.


Hva påvirker egenkapitalen?

Enkelt forklart kan vi si at egenkapitalen styrkes når årsregnskapet går i pluss, altså at kostnadene har vært lavere enn inntektene, og svekkes når det motsatte er tilfellet. Årets regnskapsresultat, overskudd eller underskudd, føres direkte mot egenkapitalen. Dersom boligselskapet har en negativ egenkapital på 1 million kroner, må det dermed gå med 100 000 kroner i overskudd i 10 år for at egenkapitalen skal gå i null.


Hvordan styrke egenkapitalen?

Det å styrke egenkapitalen, vil si å foreta en økonomisk transaksjon som fører til at en større andel av eiendelene er egenfinansiert og ikke finansiert med lån. Tar man opp et lån på 3 millioner kroner som havner på boligselskapets konto, har man jo ikke styrket egenkapitalen, kun økt innskuddet i banken og økt gjelden med det samme beløpet slik at det for balanseregnskapets del går i null. Penger må dermed komme inn på konto på en annen måte enn å ta opp lån for at egenkapitalen skal styrkes.


Ekstra engangsinnbetaling 

En mulighet man har i boligselskaper, er det som kalles kapitalinnkreving. Det vil si at alle eierne skyter inn et enkeltbeløp i tillegg til de månedlige felleskostnadene, altså en ekstraordinær innbetaling. Denne muligheten kan være en god løsning dersom man skal gjennomføre et enkelt vedlikeholdsprosjekt der man vet noenlunde hva totalkostnadene kommer til å bli. 

For eksempel vil et enkeltinnskudd på kr 10 000 i et boligselskap med 20 leiligheter gi kr 200 000 ekstra. Dette kan være nok til å få på plass nedgravde avfallsbeholdere eller gjennomføring av annet enkelt vedlikehold.

Styret er i sin fulle rett til å vedta en kapitalinnkreving dersom de mener at vedlikeholdet er nødvendig for forsvarlig drift av boligselskapet.


Sparing til fremtidig vedlikehold

En annen mulighet, er å øke felleskostnadene for å ha en buffer for fremtidig vedlikehold. Overskuddet etter at boligselskapets faste kostnader er betalt, kan eventuelt settes på egen konto med høyest mulig rente. Et slikt akontobeløp for framtidig vedlikehold må vedtas på årsmøtet/generalforsamlingen med alminnelig flertall.


All den tid boligselskapets eneste inntekt er det som eierne betaler inn via felleskostnadene, kan det være smart å ta inn litt ekstra slik at man har en buffer til uforutsette kostnader. Dette gjelder for oss alle som privatpersoner, og det gjelder også for boligselskaper.