Hva bør du vite om sosiale områder i boligselskap?

Innhold i artikkelen:

• Hva er sosiale områder?

• Hvilke regler gjelder?

• Hvordan planlegge grøntområder?

• Må dere ha lekeplass?

• Hvordan vedlikeholde fellesområder?

• Hvordan få med beboerne?

• Hvordan skape fellesskap?

• Hvordan styrke bomiljøet?

• Bør dere engasjere dere lokalt?

Hva er sosiale områder i et boligselskap?

Sosiale områder er fellesarealer som gir beboerne mulighet til å møtes, oppholde seg eller være aktive. Dette kan være alt fra lekeplasser og gårdsrom til benker, grillområder, felles hager og grøntområder.

Mange tenker først og fremst på vedlikehold når de ser på fellesarealer. Like viktig er hvordan områdene faktisk brukes. Et godt utformet uteområde kan bidra til at naboer blir kjent, barn får trygge lekeplasser og beboerne opplever større tilhørighet til boligselskapet.

For boligselskaper som ønsker å styrke fellesskapet ytterligere, kan arrangementer være et godt supplement til de fysiske møteplassene.

• Les vår komplette guide: Arrangement i boligselskap →

Hvilke regler gjelder for sosiale områder?

Det finnes ikke én egen lov som regulerer alle sosiale områder i et boligselskap. Flere regelverk kan imidlertid være relevante, avhengig av hvordan arealene brukes.

Hvordan planlegger du gode grøntområder?

Grøntområder er ofte blant de mest brukte fellesarealene i et boligselskap. De kan fungere som møteplasser, rekreasjonsområder og lekearealer, samtidig som de bidrar til et trivelig uteområde.

Når styret vurderer oppgraderinger eller nye tiltak, kan det være lurt å tenke på:

• Tilgjengelighet for alle beboere

• Gode gangveier og belysning

• Bevaring av eksisterende vegetasjon

• Plass til opphold og aktivitet

• Enkel drift og vedlikehold

Dersom boligselskapet ønsker å utvikle grøntområdene på en mer miljøvennlig måte, kan det også være relevant å se nærmere på grønne tak og bærekraftige byggematerialer.

• Les vår komplette guide: Grønne tak →

• Les vår komplette guide: Bærekraftige byggematerialer →

Må boligselskapet ha lekeplass?

Det finnes ikke et generelt krav om at alle borettslag og sameier må ha lekeplass.

For nye boligprosjekter kan kommunale reguleringsplaner og byggesaksbehandling stille krav til lekearealer. For eksisterende boligselskaper vil behovet ofte avhenge av beboersammensetning, tilgjengelig areal og lokale forhold.

Har boligselskapet en lekeplass, må den være sikker å bruke. Styret har ansvar for å følge opp vedlikehold og sørge for at eventuelle feil eller skader utbedres.

En lekeplass trenger heller ikke være stor for å ha verdi. I mindre boligselskaper kan en sandkasse, et lite aktivitetsområde eller et grønt oppholdsareal fungere godt som møteplass for både barn og voksne.

Hvordan vedlikeholder du fellesområder?

Et velholdt uteområde bidrar både til trivsel og sikkerhet. Samtidig kan regelmessig vedlikehold redusere risikoen for kostbare reparasjoner senere.

Gjennom året bør styret følge opp forhold som belysning, gangveier, beplantning, benker og eventuelle lekeområder. Om vinteren kommer også snørydding og strøing inn som viktige oppgaver for å redusere risikoen for fallulykker.

Dugnader kan være et godt supplement til det ordinære vedlikeholdet. Mange opplever at felles arbeidsdager både gir et penere uteområde og styrker samholdet mellom naboene.

• Les vår komplette guide: Alt om gjennomføring av dugnad →

Hvordan får du beboerne med på utviklingen?

De beste løsningene oppstår ofte når beboerne får mulighet til å komme med innspill.

Større investeringer og endringer bør derfor diskuteres på årsmøtet eller generalforsamlingen.

Dette kan gjelde:

• Nye lekeområder

• Oppgradering av gårdsrom

• Felles hager

• Grillplasser

• Endret bruk av uteområder

Mange boligselskaper oppretter også arbeidsgrupper eller prosjektgrupper for større tiltak.

Når beboerne involveres tidlig, blir det ofte lettere å finne løsninger som fungerer for flere.

Hvordan utformer du et gårdsrom som skaper fellesskap?

Et gårdsrom kan være mye mer enn et område mellom bygningene. Med riktig utforming kan det bli en naturlig møteplass.

Noen tiltak som ofte fungerer godt er:

• Benker og sittegrupper

• Gode lysforhold

• Skjermede soner for samtaler

• Beplantning og grøntinnslag

• Små aktivitetsområder for ulike aldersgrupper

Dersom eiendommen er vernet eller ligger i et område med kulturhistoriske hensyn, kan det være nødvendig å avklare tiltak med kommunen eller kulturminnemyndighetene før arbeidene starter.

Hvordan kan fellesprosjekter styrke bomiljøet?

Et uteområde trenger ikke være stort for å bli en naturlig møteplass. Ofte handler det mer om hvordan området er utformet enn hvor mange kvadratmeter som er tilgjengelige.

Sitteplasser, god belysning og grønne omgivelser gjør det lettere å slå av en prat med naboen eller ta en pause utendørs. Mange boligselskaper opplever også at små tiltak, som plantekasser, grillområder eller felles hageprosjekter, bidrar til å skape mer liv mellom bygningene.

For boligselskaper som ønsker å styrke fellesskapet ytterligere, kan aktiviteter og arrangementer være et naturlig supplement til de fysiske møteplassene.

• Les vår komplette guide: Arrangement i boligselskap →

Et inkluderende bomiljø handler også om at ulike beboergrupper føler seg velkomne og representert.

• Les vår komplette guide: Mangfold og inkludering →

• Les vår komplette guide: Trivsel i bomiljø →

Bør boligselskapet engasjere seg i nærmiljøet?

Selv om styrets ansvar først og fremst gjelder egen eiendom, kan boligselskapet også bidra til utviklingen av nærmiljøet.

Kanskje mangler det en trygg gangvei til skolen, flere benker i nærmiljøet eller en lekeplass i området. Slike saker kan løftes overfor kommunen gjennom høringer, innspillsprosesser eller dialogmøter.

Mange kommuner legger jevnlig ut planer og prosjekter til offentlig høring. Her kan boligselskaper komme med innspill som påvirker hvordan nærområdet utvikles i årene fremover.

Mer informasjon om medvirkning og planprosesser finner du hos:

• Direktoratet for byggkvalitet

• Kommunal- og distriktsdepartementet