Sist oppdatert:
11. juni 2026
Innhold i artikkelen:
Hva kan regnvann brukes til?
Regnvann er en ressurs som kan brukes til flere oppgaver i et sameie eller borettslag.
Vanlige bruksområder er:
Vanning av plen, blomsterbed og busker
Rengjøring av terrasser, gangveier og uteområder
Bilvask
Vask av sykler, redskaper og annet utstyr
Vanning av kompost
Drift av enkle vanningssystemer
For de fleste boligselskaper er hagevanning den vanligste bruken. Her kan regnvann erstatte store mengder kommunalt vann gjennom sommerhalvåret.
Hvorfor samle regnvann?
Den største gevinsten er ofte ikke vannbesparelsen alene, men at vannet håndteres lokalt i stedet for å belaste avløpssystemet.
Fordelene kan blant annet være:
Lavere vannforbruk
Bedre håndtering av overvann
Tilgang på vann i tørre perioder
Mindre belastning på kommunal infrastruktur
Økt bevissthet rundt bærekraftige løsninger
Hva er overvann?
Ved kraftige regnskyll kan store vannmengder på kort tid føre til oversvømmelser, skader på bygninger og høy belastning på kommunale avløpssystemer. Ved å samle opp noe av vannet lokalt kan boligselskapet bidra til å redusere disse utfordringene.
Er regnvann trygt å bruke?
Til de fleste utendørs formål er regnvann trygt å bruke.
Kvaliteten påvirkes blant annet av:
Luftforurensning
Takmaterialer
Takrenner og nedløpsrør
Hvor lenge vannet lagres
Regnvann egner seg godt til vanning og rengjøring, men bør normalt ikke brukes som drikkevann.
Hvor rent er regnvann, og bør du teste det?
Hvor rent regnvannet er, varierer fra sted til sted.
Faktorer som påvirker vannkvaliteten inkluderer:
Nærhet til trafikk og industri
Takets materiale og alder
Vedlikehold av takrenner
Lagringsforhold
Dersom vannet skal brukes til annet enn vanning og rengjøring, kan det være aktuelt å teste vannkvaliteten gjennom et akkreditert laboratorium.
For de fleste borettslag og sameier vil det være tilstrekkelig å:
Holde takrenner rene
Filtrere bort blader og rusk
Tømme og rengjøre tanken jevnlig
Sørge for at tanken er lukket
Hvordan bruke regnvann til hagevanning?
Hagevanning er den vanligste måten å bruke regnvann på i borettslag og sameier. Selv en enkel regnvanntønne kan dekke deler av vannbehovet til blomsterbed, busker og andre grøntområder gjennom sommeren.
Hvordan vannet brukes, avhenger av størrelsen på uteområdet og hvor mye regnvann som samles opp.
Er det lov å samle regnvann i Norge?
Ja. Det finnes ingen generelle forbud mot å samle regnvann i Norge.
For de fleste borettslag og sameier vil en regnvanntønne eller mindre oppsamlingsløsning være et enkelt tiltak som ikke krever særskilte tillatelser.
Dersom dere vurderer større anlegg, dammer eller nedgravde magasiner, kan det være lurt å undersøke om kommunen har egne krav eller anbefalinger knyttet til overvannshåndtering.
For mer informasjon om overvann og klimatilpasning kan du lese hos Miljødirektoratet.
Hva er vanningsforbud?
I tørre perioder kan kommunen innføre vanningsforbud for å sikre nok vann til viktige formål som drikkevann, helse og beredskap.
For borettslag og sameier kan dette bety at plener, blomsterbed og andre grøntområder ikke kan vannes med kommunalt vann.
Det er en av grunnene til at mange boligselskaper velger å samle opp regnvann. Når tørre perioder oppstår, har dere allerede en alternativ vannkilde tilgjengelig.
Hvordan redusere overvann med regnvannshøsting?
Å samle regnvann handler ikke bare om å spare vann. Like viktig er effekten på overvannshåndteringen.
Når regnvann får renne rett fra tak og harde flater til avløpssystemet, kan store nedbørsmengder skape utfordringer både lokalt og for kommunens infrastruktur. Ved å holde tilbake noe av vannet på egen eiendom reduseres belastningen.
Tiltak som ofte brukes i boligselskaper er:
Regnbed som infiltrerer vann lokalt
Gjennomtrengelige dekker som slipper vann ned i bakken
Grønne tak som forsinker avrenning
Infiltrasjonsgrøfter og magasiner
Skal dere arbeide mer systematisk med overvann på eiendommen, kan grønne tak være et aktuelt tiltak.
Les vår komplette guide: Grønne tak →
Hvordan samle regnvann fra nedløpsrør?
Den enkleste løsningen er å koble en regnvannssamler til et eksisterende nedløpsrør. Samleren leder vannet videre til en beholder der det kan lagres til senere bruk.
For mindre uteområder er en regnvanntønne ofte tilstrekkelig. Har boligselskapet større grøntområder eller ønsker å bruke vannet mer aktivt, kan en større tank være aktuelt.
Før dere velger løsning, kan det være lurt å vurdere:
Hvor mye takareal som samler vann
Hvor stort vannbehov dere har
Hvor mye plass som er tilgjengelig
Hvor enkelt anlegget skal være å vedlikeholde
Et filter ved innløpet bidrar til å holde blader, kvister og annet rusk ute av tanken.
Regnvanntønne eller regnvanntank?
Begge løsningene gjør samme jobb, men de passer til ulike behov.
For mange borettslag og sameier er en regnvanntønne et naturlig første steg. Dersom erfaringene er gode, kan anlegget senere utvides med større lagringskapasitet.
Dersom dere vurderer flere tiltak for å redusere ressursforbruket i boligselskapet, kan disse artiklene også være relevante:
Les vår komplette guide: Energieffektivitet →
Les vår komplette guide: Bærekraftige byggematerialer →
Skrevet av
Mariann
Kommunikasjonsrådgiver i OBF
Trenger dere bistand med boligforvaltning eller regnskap? OBF har 70 års erfaring og hjelper over 500 boligselskap med den daglige driften.
Vanlige spørsmål
Kan regnvann brukes som drikkevann?
Ikke uten omfattende behandling. Regnvann kan inneholde bakterier, partikler og andre forurensninger.
Hvor stor regnvanntank trenger et borettslag?
Det avhenger av takareal, nedbørsmengde og hvor mye vann som skal brukes. For mindre behov kan en enkel regnvanntønne være tilstrekkelig.
Må regnvanntanker vedlikeholdes?
Ja. Filtre bør rengjøres jevnlig, og tanken bør kontrolleres for slam, lekkasjer og skader.
Kan regnvann brukes under vanningsforbud?
Ja, regnvann er normalt ikke omfattet av kommunale vanningsforbud.
Reduserer regnvannshøsting risikoen for oversvømmelser?
Det kan bidra til å redusere mengden overvann som belaster avløpssystemet ved kraftige regnskyll.