Inkasso: Hva betyr det for deg som boligeier eller styremedlem?

Innhold i artikkelen:

• Hva er inkasso?

• Hva er purring?

• Hvordan fungerer inkasso?

• Hvilke regler gjelder?

• Hva betyr inkasso for boligeiere?

• Hva koster inkasso?

• Hva gjør du ved inkassokrav?

• Hva gjør du ved feil krav?

• Kan du bruke privat inkasso?

• Hvordan forebygger styret inkasso?

Hva er inkasso?

Inkasso er oppfølging av et pengekrav som ikke er betalt innen fristen. Det kan for eksempel gjelde en ubetalt faktura, et lån, husleie eller felleskostnader i et borettslag eller sameie.

Når et krav går til inkasso, forsøker kreditor eller et inkassoforetak å få inn beløpet. Før saken går videre, skal skyldneren få tydelig informasjon om hva kravet gjelder, hvor mye som skal betales og hvilken frist som gjelder.

Inkasso reguleres av inkassoloven, som setter krav til varsling, frister og god inkassoskikk.

Ny inkassolov ble vedtatt og sanksjonert i 2026, men tidspunktet for ikrafttredelse fastsettes av Kongen. Inntil den nye loven trer i kraft, er det dagens inkassolov fra 1988 som gjelder.

Hva er forskjellen på purring og inkasso?

En purring er en påminnelse om at betalingsfristen er passert. Den kan komme direkte fra kreditor, for eksempel boligselskapet eller forretningsfører.

Inkasso er neste steg dersom kravet fortsatt ikke betales. Da følges kravet opp mer formelt, og det kan påløpe flere kostnader.

For styret er det nyttig å skille mellom vanlig oppfølging av restanser og inkasso. Har boligselskapet mange ubetalte krav, kan det påvirke likviditeten og gjøre økonomiarbeidet mer krevende.

• Les vår komplette guide: Felleskostnader og sameiebrøk →

Hvordan fungerer inkassoprosessen?

Inkassoprosessen starter når et krav ikke er betalt ved forfall.

Den kan se slik ut:

1. Fakturaen forfaller.

2. Det sendes purring eller inkassovarsel.

3. Betalingsfristen i varselet løper ut.

4. Saken kan sendes videre til inkassoforetak.

5. Du mottar betalingsoppfordring.

6. Hvis kravet fortsatt ikke betales, kan saken gå til rettslig inndrivelse.

Et inkassovarsel må etter inkassoloven § 9 ha minst 14 dagers betalingsfrist.

Reglene om betalingsoppfordring følger av inkassoloven § 10.

Hvilke regler gjelder for inkasso?

Inkasso skal skje på en ryddig og forsvarlig måte. Inkassoloven stiller krav til varsling, betalingsfrister og hvordan skyldneren kan følges opp.

Et sentralt prinsipp er god inkassoskikk. Det betyr at inkasso ikke skal utøves på en måte som utsetter skyldneren for urimelig press, skade eller ulempe. Regelen står i inkassoloven § 8.

Finanstilsynet har forbrukerinformasjon om inkasso, blant annet kravene til inkassovarsel og betalingsfrist, på siden Inkassovirksomhet.

Hva betyr inkasso for boligeiere?

For boligeiere handler inkasso ofte om ubetalte felleskostnader. Det kan være månedlige kostnader til drift, vedlikehold, forsikring, kommunale avgifter, lån eller andre utgifter boligselskapet har.

Når én eller flere eiere ikke betaler, kan det påvirke økonomien i hele boligselskapet. Styret må fortsatt sørge for at regninger betales, lån håndteres og driften går som normalt.

For den enkelte boligeier kan inkasso føre til:

• høyere kostnader

• betalingsanmerkning dersom saken går langt nok

• rettslig inndrivelse

• tvangssalg i alvorlige tilfeller

Tvangssalg av fast eiendom og borettslagsandel behandles etter tvangsfullbyrdelsesloven. Begjæring om tvangsdekning i fast eiendom og tvangssalg av borettslagsandel som er registrert i grunnboken, settes frem for tingretten etter tvangsfullbyrdelsesloven § 11-3.

• Les vår komplette guide: Fellesgjeld →

Hva koster inkasso?

Inkasso kan gjøre kravet dyrere enn den opprinnelige fakturaen. I tillegg til hovedkravet kan det komme renter, purregebyr, gebyr for inkassovarsel og inkassosalær.

I 2026 kan det kreves inntil 38 kroner per purring eller inkassovarsel. Det kan normalt kreves gebyr for inntil to slike varsler, for eksempel to purringer eller én purring og ett inkassovarsel.

Hvis saken går videre til inkasso, kan det også komme inkassosalær. Hvor høyt salæret blir, avhenger blant annet av kravets størrelse og hvor langt saken har kommet.

Finanstilsynet har en oppdatert oversikt over gebyrer og salærer på siden Oversikt over utenrettslige inndrivingskostnader.

Hva gjør du når du får inkassokrav?

Når du får et inkassokrav, bør du sjekke saken med en gang. Ikke vent til fristen nærmer seg.

Gå gjennom dette:

• Stemmer kravet med fakturaen du har fått?

• Har du allerede betalt?

• Gjelder kravet riktig periode?

• Er kontonummer og KID riktig?

• Har det kommet renter, gebyrer eller salær?

• Klarer du å betale hele beløpet innen fristen?

Hvis kravet er riktig, bør du betale innen fristen. Hvis du ikke kan betale alt med en gang, bør du kontakte inkassoselskapet for å avklare muligheten for betalingsavtale.

For boligselskaper som er kunder av OBF, blir ubetalte krav normalt overført til Klare Inkasso. Har du spørsmål til varselet, beløpet eller betalingsfristen, må du kontakte Klare Inkasso direkte. Styret bør som hovedregel ikke håndtere enkeltsaker, men kan hjelpe eier med å finne riktig kontaktpunkt.

Hva gjør du hvis inkassokravet er feil?

Hvis du mener kravet er feil, bør du sende en skriftlig innsigelse til inkassoforetaket. Forklar kort hvorfor du er uenig, og legg ved dokumentasjon.

Det kan for eksempel være:

• kvittering som viser at du har betalt

• avtale om betalingsutsettelse

• feil fakturagrunnlag

• feil beløp

• krav som gjelder feil person eller periode

Når du bestrider et krav, bør du være konkret. Ikke skriv bare at du er uenig. Skriv hva som er feil, og hvorfor.

Inkassoloven og Tvangsfullbyrdelsesloven sikrer rettferdig inndrivelse og gir skyldnere rett til å klage på urettmessig behandling.

Kan du bruke privat inkasso?

Ja, privatpersoner og virksomheter kan i noen tilfeller følge opp egne pengekrav. Dette kalles ofte egeninkasso eller privat inkasso.

Det kan for eksempel være aktuelt hvis noen skylder deg penger etter et privat lån, eller hvis en leietaker ikke har betalt husleie. Du må likevel følge reglene for varsling, frister og god inkassoskikk.

For mange er privat inkasso krevende. Du må ha kontroll på formkrav, dokumentasjon og videre prosess hvis saken ikke løses. Feil fremgangsmåte kan gjøre saken mer komplisert.

For styret i et boligselskap er det normalt bedre å ha en profesjonell og forutsigbar rutine gjennom forretningsfører eller inkassopartner.

Hvordan forebygger styret inkasso?

tyret kan ikke hindre alle restanser, men gode rutiner gjør at færre saker blir store. Det handler om oversikt, tydelige frister og rask oppfølging.

Dette bør styret ha kontroll på:

• hvem som følger opp ubetalte felleskostnader

• når purring eller inkassovarsel sendes

• hvilken inkassopartner som brukes

• hvordan eier får riktig kontaktpunkt

• hvordan restanser rapporteres til styret

• hvordan økonomien påvirkes hvis flere ikke betaler

Styret bør også se inkasso i sammenheng med budsjett og likviditet. Hvis boligselskapet har små reserver, kan ubetalte felleskostnader raskere skape press på økonomien.

Les vår komplette guide: Hvordan sette opp budsjett og håndtere lån for ditt boligselskap →

La OBF hjelpe deg med inkasso

OBF bistår boligselskaper med regnskap, innkreving av felleskostnader og oppfølging av restanser. Når rutinene er tydelige, blir det enklere for styret å ha oversikt og for eierne å få riktig informasjon.