top of page

Sameie forklart: Alt du trenger å vite om drift og regler

Eier du en enhet i et sameie deles beslutninger og ansvar mellom eierne. Ved å forstå de juridiske, økonomiske og sosiale sidene av å bo i et sameie, kan du være med på å påvirke beslutninger eller bidra til bedre styring hvis du er en del av styret.

Sist oppdatert:

10. mai 2024

Dette får du vite om sameie:








Hva er et sameie?


Et sameie er en av de mest vanlige eierformene i boligkomplekser. Sameie defineres som når to eller flere personer eier en eiendom sammen.

Som regel er det et leilighetsbygg eller et rekkehus. I et sameie eier hver eier en individuell andel av eiendommen, også beskrevet som en sameiebrøk.


I tillegg har du rett til å bruke og nyte hele eiendommen i fellesskap med de andre eierne. Sameiebrøken påvirker hvor mye hver eier skal betale i felleskostnader og deres stemmeandel i sameiet. 


Eierne i sameiet har eksklusiv bruksrett til sin eierseksjon, og kan disponere denne etter eget ønske så lenge det ikke forårsaker ulemper for andre i sameiet, eller påvirker byggets konstruksjon eller fellesarealer.


Det vil altså si at du kan selge, kjøpe, leie ut, belåne, pantsette eller pusse opp akkurat som du vil. Enkelte ting kan imidlertid være regulert i vedtektene.



Hva er forskjellen på et sameie og borettslag?


I et sameie kjøper du selve boligenheten du bor i, mens i borettslaget kjøper du en andel i boligselskapet som eier bygningene og eiendommen. 

I et borettslag består kjøpesummen av innskudd og felleskostnader som blant annet inkluderer nedbetaling av en felles gjeld som er tatt opp for bygninger og vedlikehold. Når du selger boligen, selger du også fellesgjelden din.


I et sameie må du stå for hele kjøpesummen selv, men felleskostnader er betydelige lavere og sameiet har ikke fellesgjeld, men som oftest løpende faste kostnader som vaktmestertjenester og lignende.  


Det er noe strengere regler for blant annet utleie og salg av andelsboliger enn ved sameie. I borettslag må du ha bodd i leiligheten i minst ett år før du kan leie den ut, og da maks i tre år.


Styret må også godkjenne utleie og leietaker, dette er for å sikre godt naboskap.   




Organisering og styring av sameiet


Alle sameier i Norge er regulert av eierseksjonsloven, og innehar regler som sameiene må følge, uansett hva.


Det kan ikke lages egne regler som er i strid med disse.


Vedtekter er regler som tilpasses det spesifikke sameiet og som ikke kan overgå lovene i eierseksjonsloven. 



Kort fortalt er et sameie strukturert på følgende måte: 


  1. Styret: Sameiet ledes av et styre som er valgt av alle som eier en andel i sameiet. Styret håndterer økonomi, budsjettering, og vedlikehold av fellesområdene.


  2. Årsmøter: Gjennom årsmøtet vedtas viktige saker, valg av styret, vedtekter og budsjettet, blant annet. Det er det vxiktigste møtet i året, hvor sameierne får mulighet til å stemme over saker på agendaen. 


  3. Vedtekter: Inneholder regler for forvaltning av sameiet, inkludert vedlikeholdsansvar og bruk av fellesarealer.



Sameieloven


Sameieloven regulerer forholdet mellom dere som eier eiendommen sammen.


Loven dekker flere viktige aspekter, som salg og overdragelse, vedlikehold og forvaltning, organisering av sameiet, bruksrett og økonomiske aspekter slik som felleskostnader. 


Mens sameieloven er lover som gjelder alle sameier i Norge, er vedtektene i et sameie en slags intern kontrakt mellom eierne og kan inneholde bestemmelser om:


  • Styrets sammensetning og beslutningsprosesser

  • Rutiner for bruk, vedlikehold og forbedringer av fellesområder

  • Regler for leie ut seksjoner og bruk av fellesområdene

  • Økonomiforvaltning og budsjettering



Hva er ansvaret til styret i et sameie? 


Styret i et sameie har ansvaret for økonomien til sameiet, det inkluderer å utarbeide nye budsjett og fastsette felleskostnader som dekker drift og vedlikehold av eiendom og fellesområder. 

Styret bør også jobbe for et godt bomiljø og opprette en god kommunikasjonsflyt mellom seg og sameierne.


For eksempel kan styret sende ut nyhetsbrev, holde informasjonsmøter eller ha en digital kanal for kommunikasjon. Det kan allikevel oppstå konflikter i et sameie, da må styret ha på plass prosedyrer for konflikthåndtering. I alvorlige tilfeller kan eksterne meklere involveres.


En gang i året inviterer styret til årsmøtet, der saker behandles og sameierne stemmer over beslutninger. Alle som eier en del i sameiet har stemmerett.


På årsmøtet fastsettes blant annet budsjett, det velges styremedlemmer, og det tas beslutninger om større vedlikeholdsoppgaver eller endringer i sameiet.



Hva er styreleders rolle i et sameie?  


Er du styreleder i et sameie, er du som regel sameiets ansikt utad.

Du har det overordnede ansvaret og representerer sameiet i juridiske og finansielle saker.


Du har ansvaret for kommunikasjon med leverandører og entreprenører, enten det er snakk om renhold, vedlikehold, eller andre tjenester.


Styrelederen kaller inn til, og leder styremøter og årsmøter.


I samarbeid med forretningsfører og øvrige styremedlemmer, er styrelederen ofte involvert i forvaltningen av sameiets økonomi, som inkluderer budsjettplanlegging, regnskapskontroll og eventuell revisjon.




Ønsker du en erfaren rådgiver til å bistå styret?


Det er flere fordeler forbundet med å engasjere en profesjonell boligforvalter. Både du som sitter i styret, samt eiere og beboere, kan være trygge på at boligselskapet blir driftet i henhold til lover og regler.



Drift og regler i sameiet


Hva er årsmøte i et sameie?  


Årsmøtet er det viktigste møtet i et sameie, hvor alle sameiere har rett til å delta og stemme. Her fastsettes budsjettet, vedtas eventuelle endringer i vedtektene, og det velges nye styremedlemmer. 

Årsmøtet gir sameierne en mulighet til å påvirke hvordan sameiet skal drives, alle kan foreslå saker. 


Er det behov for ekstra møter med hele sameiet, vil styret kalle inn til ekstraordinært årsmøte




Hva er inkludert i husordensregler i sameie?


Ordensregler eller husordensregler er essensielle for å opprettholde harmoni i sameiet.


De omfatter ofte regler om følgende:


  • Støy og stilletider 

  • Bruk av fellesarealer

  • Søppelhåndtering 

  • Vasking og lignende

  • Dugnad og bestemmelser rundt det 

  • Dyrehold 

  • Hvor du kan parkere 

  • Montering og annet som endrer fasaden



Disse reglene sikrer at alle beboere skal ha boforhold med minst mulig konflikt. Brudd på ordensreglene kan håndteres av styret, ofte etter en formell klageprosess.



Andre aspekter for et velfungerende sameie


Gjesteparkering i sameie


Gjesteparkering kan være en utfordring i sameier, spesielt i områder med begrenset plass.


Vanligvis håndteres dette gjennom spesifikke regler og retningslinjer av styret, som for eksempel ved: 


  • Tildeling av gjesteparkeringstillatelser

  • Tidsbegrensninger

  • "Førstemann til mølla"-prinsippet.


Boligmappa i sameie


Boligmappa er et digitalt verktøy som inneholder viktig informasjon om boligen, inkludert dokumentasjon, brukerveiledninger, og historikk over utført vedlikehold.


I et sameie kan Boligmappa brukes til å samle og dele denne informasjonen mellom sameiere og styret, noe som kan forenkle vedlikehold og forbedre kommunikasjonen.



Felleskostnader i sameie og økning av den 


Felleskostnader dekker drift og vedlikehold av sameiet og blir delt mellom sameierne. De beregnes basert på sameiets behov og budsjett.


Økninger kan skje ved større vedlikeholdsprosjekter eller økte driftskostnader. Endringer i felleskostnadene vedtas vanligvis på årsmøtet etter grundig diskusjon og planlegging.



Dugnad i sameie 


Mange lurer på om de må være med på dugnad i et sameie. Svaret er nei, det er ikke obligatorisk.


Men det vil bli satt pris på - og om alle bidrar vil det redusere kostnader som igjen vil påvirke felleskostnadene. 



Forsikring i sameie 


Forsikring i et sameie dekker vanligvis bygningen, fellesarealer og grunnleggende strukturer. Beboere i sameiet bør ha egne forsikringer for sine private eiendeler.


Styret er ansvarlig for å velge og vedlikeholde en forsikringsavtale som dekker nødvendige aspekter, som brann-, vann- og ansvarsskader.


Forretningsfører i sameie


En forretningsfører er en ekstern part som hjelper til med den administrative og økonomiske forvaltningen av sameiet.


Dette kan inkludere oppgaver som regnskapsføring, innkreving av felleskostnader, og bistand ved årsmøter.


Forretningsføreren fungerer ofte som en nøytral og faglig støtte for styret.




Kameraovervåkning i sameie


Kameraovervåkning i sameier reiser både juridiske og etiske spørsmål. Det er viktig å balansere sikkerhetsbehovet med personvernhensyn. Eventuell overvåkning må være i samsvar med personvernlovgivningen, og det kreves ofte samtykke fra årsmøtet. Styret må også vurdere behovet og omfanget av overvåkningen nøye.


Disse aspektene nevnt over er sentrale for en velfungerende og harmonisk forvaltning av sameiet. God organisasjon, tydelig kommunikasjon og forståelse av både rettigheter og plikter.




Hva er dine rettigheter i et sameie? 


Og hva om det oppstår konflikter eller utfordringer?


Gode forvaltningspraksiser bidrar til et harmonisk sameiemiljø, det kan inkludere:



Forkjøpsrett i sameie


Gir sameierne rett til å kjøpe en seksjon før den selges utad.


Sameiet må informeres ved salg, og sameierne har en tidsfrist til å utøve sin forkjøpsrett.  Prosessen sikrer at nåværende sameiere har mulighet til å utvide sin eierandel eller la venner og familie flytte inn.



Oppløsning og tvangsoppløsning av sameie


Et sameie kan oppløses av ulike grunner, som ved enstemmig beslutning blant sameierne eller ved at eiendommen blir ødelagt og ikke gjenoppbygget.


Prosessen for oppløsning er ofte omfattende og krever juridisk bistand, spesielt for fordeling av eiendelene og avvikling av sameiets forpliktelser.



Tvangsoppløsning kan skje dersom det foreligger alvorlige forhold, som vedvarende mislighold av sameiets regler eller økonomisk uforsvarlig drift. I slike tilfeller kan en domstol beslutte å oppløse sameiet. Tvangsoppløsningen innebærer ofte salg av eiendommen og deling av salgsinntektene mellom sameierne.


Konfliktløsning og uenigheter i et sameie


Konflikter i et sameie kan oppstå av mange årsaker, som uenighet om vedlikehold eller bruk av fellesarealer.


Effektiv konfliktløsning krever god kommunikasjon og noen ganger mediering.


Styret bør ha retningslinjer for håndtering av konflikter, og i alvorlige tilfeller kan eksterne meklere involveres.



Klage og mistillit til styret


Ved mistillit til styret kan sameierne kreve ekstraordinært årsmøte for å diskutere situasjonen.


Det kan føre til avstemning om mistillitsforslag og i alvorlige tilfeller omvalg av styret.


Mistillit må være godt begrunnet og støttes av en betydelig del av sameierne.



Vedlikeholdsplikt i et sameie 


Vedlikeholdsplikten i et sameie er delt mellom de enkelte sameierne og sameiet som helhet.


Sameierne er ansvarlige for innsiden av sine seksjoner, mens sameiet har ansvar for fellesområdene og bygningens ytre struktur.


Klarhet i ansvarsfordelingen er nødvendig for å unngå konflikter og sikre eiendommens tilstand.



Fellesgjeld i sameie


Fellesgjeld er gjeld som sameiet har tatt opp, ofte for å finansiere større vedlikeholdsprosjekter eller forbedringer.


Denne gjelden fordeles mellom sameierne, vanligvis basert på eierbrøken.


Det er viktig at sameierne forstår hvordan fellesgjelden påvirker deres økonomiske forpliktelser og boligens verdi.



Snakk med en rådgiver om sameiet ditt


  • Er du ny i styret og føler deg usikker?

  • Har du spørsmål om vedlikeholdsplikter eller rettigheter i et sameie?

  • Ønsker du mer innsikt i drift av et sameie?

  • Eller trenger du kanskje litt hjelp til å navigere i sameiets struktur?


OBF veileder deg til enklere forståelse og bedre beslutninger.

Spørsmål? Kontakt oss

Vi er her for å besvare dine spørsmål og gi skreddersydde løsninger.

Nyeste artikler

bottom of page